Allerede i 1814 rett etter Norge fikk Grunnlov, ble det med en gang
stilt
spørsmål til om Norge skulle lage sin egen kulturarv, eller fortsette på
den danske. De to sidene i striden var Patriotene og
Intelligenspartiet. Patriotene samlet seg rundt Henrik Wergeland og var
for at Norge skulle skaffe egen kulturarv, mens Intelligenspartiet
formet seg rundt Johan Sebastian Welhaven og mente Norge burde fortsette
på den danske kulturarven. Konflikten nådde et klimaks i 1838. Da
iverksatte Intelligenspartiet en pipekonsert under oppføring av
Wergelands syngespill "Campbellerne". Tilhengerne av Wergeland vant i og
utenfor teateret. Disse to partiene har banet veien for moderne
politiske partier.
 |
| Logoen til Patriotene. |
Tilhengerne av Wergeland var for at de
fattige også skulle få være med å bestemme. Tilhengerne av Welhaven var
for at kun de rike og utdannede skulle få bestemme noen ting.
Dessuten
mente hver sin part sitt eget om dansk og norsk kultur. Denne
situasjonen ble et hett emne, og store diskusjoner brøt ut.
Selve
konflikten sprang ut fra studentmiljøet og begynte ved at Welhaven
angrep Wergelands dikt i Morgenbladet den 15. august 1830 kalt
Skabelsen, Mennesket og Messias. Gjennom stumpefeiden hvor Welhaven
angrep Wergelands dikt med et "motdikt" som het "Til Henrik Wergeland"
som kom på trykk i Morgenavisen den 15. august 1830, ca en måned etter
at Wergelands kosmologiske dikt hadde kommet på trykk. Welhaven hadde
med dette kastet hansken: og alt var klart for konflikt.
Stumpefeiden
utviklet seg i studentsamfunnet. Der var det egen avis som ble brukt
til utveksling av såkalte stumper. Utveksling av stumper berørte
opprinnelig bare studentsamfunnet, men ettersom konflikten ble større og
større, ble den mer og mer offentliggjort. Helt hit hadde stumpefeiden
blitt holdt innenfor en liten krets studenter i Christiania, men
Assessor Dunker hadde fått fatt i bladet av sin sønn, og siden han
syntes godt om det, gav han avskrifter til noen venner. Versene kom
etterhvert til Trondheimske hender, og da var det gjort.
 |
Johan Sebastian Welhaven. Taperen av kampen.
|
Dæmringfeiden hvor krangelen
utviklet seg begynte i 1834. I dæmringsfeiden ble fiendskapet mellom
Wergeland og Welhaven byttet ut med fiendskap mellom Welhaven og Nicolai
Wergeland. Dæmringfeiden oppsto fra et av Welhavens dirtverk ved navn
"Norges Dæmning", og dette kan sies å være verket som avrundet
stumpefeiden. Det var et stort diktverk med så mye som 76 sonetter.
Verket utkom da Welhaven var 27 år gammel og har blitt karakterisert som
en "nasjonalkritisk diktssyklus", hvilket vil si at det inneholdt
ironiske angrep mot den norske kulturen, samtidig som angrep mot
Patriotene, d.v.s Wergelands tilhengere.
Henriks yngre
søster, Camilla Collett, ble veldig tungt berørt av konflikten. Den
gangen var hun noe voldsomt forelsket i Welhaven, og måtte derfor tåle
at forelskelsen var motparter med både hennes far og bror. Camilla var
akkurat som plasset midt i kryssilden, hvor partenes piler råkte hjertet
hennes med en usvikelig sikkerhet på vei til sine mål.
Det
ble til slutt til at den norske kultur ble sin egen og den mest viktige
i Norges land, mens den danske ble gitt slipp på. Under Wergelands
dødsleie var det mange som møtte opp for ham og sørget sterkt for hans
død. Wergeland vil likevel ikke glemmes; arven han har etterlatt seg har
betydd alt for Norge, bl.a har han arbeidet for å holde 17. mai
innholdsmessig meningsfylt, diktningen hans hadde filosofisk og religiøs
dybde, og temaer diktene tar opp har ofte en sjelden aktualitet. Selv
om Wergeland er en død mann, henger hans ånd igjen i hele Norges land;
17. mai-tog, det norske flagg, eventyr, og romantikkens malerier!
 |
| For det er Norge i rødt hvitt og blått! |
Kilder:
Norgespatriotenes logo: Ukjent kunstner.
http://althistory.wikia.com/wiki/File:NorgesPatriotene_Logo.png
Johan Sebastian Welhaven: Tegnet av J.V Gertner.
http://snl.no/Johan_Sebastian_Welhaven
Norges flagg: Ukjent kunstner.
http://faretsakariassen.wordpress.com/2008/04/17/ja-sa-hvit-som-det-hvite-er-sneen
