Henrik Wergeland Vs. Johan Sebastian Welhaven

Allerede i 1814 rett etter Norge fikk Grunnlov, ble det med en gang stilt spørsmål til om Norge skulle lage sin egen kulturarv, eller fortsette på den danske. De to sidene i striden var Patriotene og Intelligenspartiet. Patriotene samlet seg rundt Henrik Wergeland og var for at Norge skulle skaffe egen kulturarv, mens Intelligenspartiet formet seg rundt Johan Sebastian Welhaven og mente Norge burde fortsette på den danske kulturarven. Konflikten nådde et klimaks i 1838. Da iverksatte Intelligenspartiet en pipekonsert under oppføring av Wergelands syngespill "Campbellerne". Tilhengerne av Wergeland vant i og utenfor teateret. Disse to partiene har banet veien for moderne politiske partier.

Logoen til Patriotene.

Tilhengerne av Wergeland var for at de fattige også skulle få være med å bestemme. Tilhengerne av Welhaven var for at kun de rike og utdannede skulle få bestemme noen ting.
Dessuten mente hver sin part sitt eget om dansk og norsk kultur. Denne situasjonen ble et hett emne, og store diskusjoner brøt ut.

Selve konflikten sprang ut fra studentmiljøet og begynte ved at Welhaven angrep Wergelands dikt i Morgenbladet den 15. august 1830 kalt Skabelsen, Mennesket og Messias. Gjennom stumpefeiden hvor Welhaven angrep Wergelands dikt med et "motdikt" som het "Til Henrik Wergeland" som kom på trykk i Morgenavisen den 15. august 1830, ca en måned etter at Wergelands kosmologiske dikt hadde kommet på trykk. Welhaven hadde med dette kastet hansken: og alt var klart for konflikt.

Stumpefeiden utviklet seg i studentsamfunnet. Der var det egen avis som ble brukt til utveksling av såkalte stumper. Utveksling av stumper berørte opprinnelig bare studentsamfunnet, men ettersom konflikten ble større og større, ble den mer og mer offentliggjort. Helt hit hadde stumpefeiden blitt holdt innenfor en liten krets studenter i Christiania, men Assessor Dunker hadde fått fatt i bladet av sin sønn, og siden han syntes godt om det, gav han avskrifter til noen venner. Versene kom etterhvert til Trondheimske hender, og da var det gjort.

Johan Sebastian Welhaven. Taperen av kampen.

Dæmringfeiden hvor krangelen utviklet seg begynte i 1834. I dæmringsfeiden ble fiendskapet mellom Wergeland og Welhaven byttet ut med fiendskap mellom Welhaven og Nicolai Wergeland. Dæmringfeiden oppsto fra et av Welhavens dirtverk ved navn "Norges Dæmning", og dette kan sies å være verket som avrundet stumpefeiden. Det var et stort diktverk med så mye som 76 sonetter. Verket utkom da Welhaven var 27 år gammel og har blitt karakterisert som en "nasjonalkritisk diktssyklus", hvilket vil si at det inneholdt ironiske angrep mot den norske kulturen, samtidig som angrep mot Patriotene, d.v.s Wergelands tilhengere.

Henriks yngre søster, Camilla Collett, ble veldig tungt berørt av konflikten. Den gangen var hun noe voldsomt forelsket i Welhaven, og måtte derfor tåle at forelskelsen var motparter med både hennes far og bror. Camilla var akkurat som plasset midt i kryssilden, hvor partenes piler råkte hjertet hennes med en usvikelig sikkerhet på vei til sine mål.

Det ble til slutt til at den norske kultur ble sin egen og den mest viktige i Norges land, mens den danske ble gitt slipp på. Under Wergelands dødsleie var det mange som møtte opp for ham og sørget sterkt for hans død. Wergeland vil likevel ikke glemmes; arven han har etterlatt seg har betydd alt for Norge, bl.a har han arbeidet for å holde 17. mai innholdsmessig meningsfylt, diktningen hans hadde filosofisk og religiøs dybde, og temaer diktene tar opp har ofte en sjelden aktualitet. Selv om Wergeland er en død mann, henger hans ånd igjen i hele Norges land; 17. mai-tog, det norske flagg, eventyr, og romantikkens malerier!

For det er Norge i rødt hvitt og blått!

Kilder:

 Norgespatriotenes logo: Ukjent kunstner.


http://althistory.wikia.com/wiki/File:NorgesPatriotene_Logo.png



Johan Sebastian Welhaven: Tegnet av J.V Gertner.



http://snl.no/Johan_Sebastian_Welhaven



Norges flagg: Ukjent kunstner.


http://faretsakariassen.wordpress.com/2008/04/17/ja-sa-hvit-som-det-hvite-er-sneen